Kommunikasjon på nett

Kommunikasjon på nett har blitt dagligdags i Norge i det som etterhvert har blitt et slags datasamfunn. Kommunikasjon på nettet er raskt og enkelt. Det er mindre personlig enn å ringe og raskere enn å sende tekstmeldinger. Man kan sitte hjemme i sin egen stue, og trenger med andre ord ikke dra ut å møte personen for å «slå av en prat.» Facebook har blitt veldig vanlig blant folk flest de siste årene. Her kan man få et innblikk i andres liv ved å se på bilder og utveksle kommentarer eller gjøre avtaler med hverandre. Mange bruker MSN, som gjør det enkelt å småprate med personer som bor avsidesliggende til. Man kan praktisk talt kommunisere med personer på den andre siden av jordkloden, og internett har på mange måter bidratt til en større globalisering enn før. Disse elektroniske hjelpemidlene gjør det enklere å ta del i andres liv, og det er ikke lenger nødvendig å møte hverandre personlig for å høre siste nytt.
Mange velger å blogge om livene sine. En blogg er en slags elektronisk dagbok, som ikke lenger er privat, men tilgjengelig for alle å lese, og dermed få et innblikk i livet ditt. Elektronisk kommunikasjon har eksplodert de siste årene. Når mange nok benytter seg av det, skjer det en slags kjedereaksjon. Man gjør som vennene sine, og finner ut at det kanskje er lettere og mer funksjonelt enn før. Mange følger med flertallet, og idag er det uvanlig at en ungdom verken har en facebook-konto, er medlem av twitter eller skriver blogg.

Det er klart at en slik forandring har mange fordeler. Kommunikasjon er rett og slett lettere enn før. Det er også flere ulemper som er verdt å ta opp. Internett har etterhvert blitt en arena for mobbing. Det er lettere å skrive noe over internett enn å si det personlig ansikt til ansikt. Mange ungdommer tilbringer flerfoldige timer på arenaer som facebook og twitter hver eneste dag. Er det riktig å si at man er sosial når man sitter foran datamaskinen og skriver? Man får ihvertfall ikke de samme opplevelsene av en samtale, man mister de fleste fordelene med personlig interaksjon, som f.eks ironi, ansiktuttrykk og følelser. De som tilbringer såpass mye tid på facebook eller andre sosiale arenaer på internett burde kanskje tenke på å komme seg ut i den virkelige verden, og ha en god, gammeldags samtale. 

1984 - En Science-Fiction Roman

Jeg har lest romanen 1984 av George Orwell. Boken ble utgitt i 1949, og er ment som en science-fiction roman. Den gang var 1984 langt frem i tiden, og midt oppe i den kalde krigen, var det som er skildret i boken ikke direkte urealistisk.1984 ligger ganske langt inn i fortiden den dag idag, faktisk før jeg ble født, og er jeg før jeg begynte å lese boken, lurte jeg på om det egentlig kunne kalles en science-fiction roman. Etter å ha lest romanen ferdig, mener jeg at temaet i boken er aktuelt, om enn ikke i like stor grad som under den kalde krigen. Selv om tittelen og handlingen i boken er satt til 1984, er det fortsatt mulig, selv for oss, å forestille seg at det skjer i framtiden.

1984 handler om hvordan pillarene og klassene i samfunnet totalt bryter sammen. Følelser og menneskelige handlinger er forbudt, og med nymotens teknologi blir befolkningen konstant overvåket med kameraer og mikrofoner. «Tankepolitiet» er lovens lange arm, og er med på å forhindre at noen har selvstendige tanker. De er praktisk talt inne i hodet på deg. «Fredsministeriet» står for krig. De som ikke lystrer og lærer å tenke selvstendig, å føle, blir sendt til «Kjærlighetsministeriet,» der de blir torturert og sultet til de blir følelsesløse og kalde. «Sannhetsministeriet» driver med propaganda og omskrivning. Her blir historien omskrevet, glemt og slettet. Selve språket i samfunnet er endret til et punkt der følelser, synonymer og beskrivende ord er utelatt, «Nytale.»

 Et samfunn fylt av propaganda og overvåkning gjør at menneskene har mistet sin frie vilje, sin menneskelighet. De er kun dukker som blir styrt av den ypperste leder «Storebror,» en person som fremstår som en sterk, selvsikker leder, men som egentlig er en personifisering av den styrende eliten på toppen av samfunnet. 

Vi følger Winston, en innbygger i dette følelsesløse samfunnet. Vendepunktet kommer da han bryter med mønsteret. Han begynner å skrive en dagbok, noe som er strengt ulovlig. Alt som blir skrevet skal ifølge loven brennes når man er ferdig med det. Han er rundt 40 år, men kan nesten ikke huske noe av sin barndom, før lengre ut i boken, da følelsene strømmer tilbake, og han begynner å leve som et menneske igjen. Han finner ut at det finnes en motstandsgruppe, med en leder ved navn Goldstein, og han ønsker å gjøre alt han kan for å avskaffe de som sitter med makten. Hans søken etter følelser gjør at han treffer en ung dame ved navn Julia, som også viser seg å være motstander av regimet. De innleder et risikabelt, hemmelig forhold, og de vet begge at det når som helst kan ende med tortur og død.

George Orwell skriver på en måte som er veldig beskrivende og informerende. Følelser, Syns- og sanseintrykk er veldig godt beskrevet synes jeg. Et eksempel som med tiden har blitt ganske kjent, og som på en god måte beskriver handlingen i romanen er: «Storebror ser deg.» Så kort og konsist, men likevel så utdypende og følelsesladd. Gjennom Winston og Julia får vi en nervepirrende spenning og en frykt for å kunne bli oppdaget hvert øyeblikk, farene er aldri langt unna. På denne måten finner de kreative og smarte måter å unngå kameraene på. 

Et viktig aspekt i romanen er krig. Winston bor i staten som kalles Oceania, satt sammen av dagens Storbritannia, Amerika og deler av Afrika. I tillegg finnes det kun to andre stater, Eurasia og Østasia. Disse tre statene er konstant i krig med hverandre, og alle tre har lignende regimer. Partiet i samfunnet får det til å fremstå som om de forsøker å stoppe krigen, men en konstant krig er faktisk nødvendig for å opprettholde regimet og storebror. Man ser at Orwell har tatt mange eksempler fra virkelige hendelser som skjedde i forkant av 2.verdenskrig, noe man også ser i hans andre kjente verk «Animal Farm.» 

Selv om 1984 er mange år tilbake i tid, fungerer George Orwells roman utmerket som science-fiction. Han forteller på en spennende og interessant måte, og tar opp viktige temaer som også er svært aktuelle den dag i dag. Etter å ha lest boken satt jeg igjen med en følelse av takknemlighet for at vi fortsatt lever i en fri verden, der vi har rett til å si og føle det vi mener, og jeg tror at det er mange som tar det for gitt. Jeg vil anbefale 1984 til de som er ute etter spenning, og science fiction. Boken passer best for voksne. Jeg har lært mye av å lese boken, for eksempel en god del om internasjonale forhold, hvordan propaganda endrer samfunnet og hvordan et overvåkningsamfunn vil utspille seg.

Children's Prison

Jeg har valgt musikkvideoen til sangen «Children's Prison» av duoen Boards of Canada. Regissøren av filmen er ukjent. Boards of Canada kan kategoriseres som Ambient eller Downbeat, en elektronisk musikksjanger som egentlig har lite med dansemusikk å gjøre. De to brødrene oppnår har en helt unik lyd i sangene sine, som oppnås ved å bruke analogt musikkutstyr, blande lyder fra forskjellige instrumenter og lyder og stemmer fra gamle filmer og TV-serier. Mange føler at Boards of Canada sin musikk fremkaller minner og nostalgi, på grunn av det varme, retro-aktige lydbildet.

Children's Prison fremkaller også følelser og minner fra min barndom. Videoen gir synsinttrykk, blant annet gjennom farger og skrift, som er typisk for 70- og 80-tallet og kombinert med den unike musikken, får til og med jeg, som er født på 90-tallet følelser og minner fra barndommen.

Jeg mener at musikkvideoen forsøker å fremheve hvordan vi som barn alltid blir styrt av voksne. Og den spenningen og uvitenheten man har som barn, uskyldigheten. Man blir fortalt hva som er rett og galt, hva man skal og ikke skal gjøre, og litt etter litt blir man formet av sine foreldre. Jeg føler at man ser ting gjennom et barns øyne. I starten får man en rekke setninger som barn ofte får høre f.eks «Do not cross the street alone,» og «You're still too little.» Man får flere symboler på at man ser gjennom et barns synsvinkel. Vi ser blant annet en hammer som dommere bruker, som slår opp og ned, samtidig som det dukker opp ord som «no,» «never» og «do not» ved siden av.

Andre setninger som dukker opp er: «This is our secret hideout,» «Child Power,» «The kids shall overcome,» og «Don't let them catch you.» Dette er typiske ting som kun barn vil si. I filmen ser vi også med jevne mellomrom en slags regnbue som i farge og form minner veldig om 70- og 80-tallet, og de generelle lyse og glade fargene bidrar til en lystbetont stemning.

Spenningen og frykten vi har som barn kommer også frem i videoen. Plutselig dukker det opp flere «skumle» spøkelser, samtidig som det ved siden av står «Don't let them catch you!» «watch out!!» og «They'll bleed you dry!»

Videoen viser også ting som er nært tilknyttet til barndommen, som for eksempel tall som glir over skjermen og regning: 2+2=22. Gjennom hele videoen ser vi små snutter eller bilder av barn.
Helt til sist i videoen zoomes det inn på en liten jente og hodet hennes, for kanskje å vise at alt det som nettopp er vist foregår inne i hodet på barn. 

Musikken passer veldig bra til musikkvideoen. Den har en slags barnslig og lystbetont lydbilde som hjelper til å fremheve det visuelle. I tillegg kan man høre en lydsnutt fra et barn som sier: «I guess I'm going out,» noe som kanskje ofte blir sagt av barn.

Jeg valgte denne musikkvideoen fordi den fremkaller mange gode følelser for meg, og jeg liker det visuelle i videoen. Boards of Canada er også en gruppe jeg liker veldig godt.

Fotografi

Jeg har holdt på med fotografi i to år, og er til tider veldig interessert i både lys og bilde. Jeg liker å ta bilder fordi et godt bilde kan gjengi en opplevelse, en følelse eller et spesielt humør. Farger, kontraster og lys kan hjelpe til med å fremheve eller utdype noe viktig eller personlig i bildet, og når man blir ordentlig flink, kan man gjengi en enda mer personlig historie i bildet. Når jeg tar bilder, kopierer jeg egentlig et lite utsnitt av naturen, jeg overfører det til et mer hendig digitalt format, noe som kan være utrolig spennende og interessant, med tanke på hvor spektakulær naturen er. For det er viktig å vite at selv den beste fotograf kun gjengir et ørlite fragment av naturen når han tar bilder, og i forhold til å oppleve naturen med egne øyne, vil selv det beste bildet under perfekte lysforhold virke amatørmessig. Jeg synes dette er viktig å husker på når man tar bilder. Likevel fungerer fotografier utmerket til å gjengi noe man har sett eller opplevd, og fremkalle følelser.

Bildet over er et fotografi av en rose i hagen min. Min kommentar til bildet er at til og med roser har skarpe torner, og om man ikke er forsiktig kan man stikke seg, en slags metafor til det virkelige liv.

Rap

Norsk rap har for alvor blitt populært i det nye årtusenet. Man etterligner på mange måter engelske rappere, og da hender det også at man rett og slett rapper på engelsk. Rapperen Definite sier at de fleste nordmenn rappet på engelsk før,  og han syntes det hørtes det rart ut - Det var jo ikke språket de egentlig snakket! Etter år 2000 begynte mange å rappe på norsk. Da de første begynte å rappe på norsk ble det vanskelig for mange å lage det språklige utrykket i tekstene. De var vant til å skrive mer tradisjonell norsk. Definite sier at det var et slags «norskstil-aktig» preg på tekstene i starten og at det tok et par år før de norske tekstene ble mer muntlige.

Definite sier at det er viktig med punchlines i tekstene-Det gir en god effekt. Han sier at en punchline er et slags høydepunkt i en tekst, og at de ofte har en dobbeltbetydning. Rim er viktig i rap for å skape bedre flyt i teksten. Definite synes det er kulere når rappere klarer å leke seg mer med rim som rimer i flere ledd,flerstavelsesrim, istedenfor å bruke enkle rim som «Hatt og Katt» eller «Bil og Pil»

Freestyle er å rappe uten tekst, å improvisere underveis. Definite sier at det er mest vanlig med «Battles» hvor to rappere prøver å disse den andre mest mulig. Man kan også ha freestyle på en konsert, hvor rapperen ofte spør publikum om stikkord å rappe om.

Definite sier at han bruker mange forskjellige måter å jobbe på når han skal skrive en tekst, avhengig av hva budskapet skal være og hva det skal bli til. Rap handler ofte om skryting, og Definite prøver da å finne på en gøyal måte å si at han er sinnsykt rå. Hvis han derimot skal skrive noe som er mer temastyrt, setter han seg ned og tenker på ting han assosierer med det temaet og så skrive det om til en tekst. Han sier også at andre rappere har andre måter å skrive tekster på.

Rap og tradisjonell boklyrikk er ganske forskjellig når det gjelder form, oppsett og rytme. Rap er fokusert på muntlig framføring, mens boklyrikk fokuserer på det visuelle. De har begge «Høydepunkter» eller «Punchlines» i teksten, som setter et ekstra sterkt intrykk. Man kan si at rytme er et veldig viktig virkemiddel i både rap og boklyrikk.

Det vanskelig å oversette en rappetekst fra engelsk til norsk. Rimene og rytmen blir borte, og hvis man skal få det til å høres bra ut, må man ofte endre budskapet og meningen i teksten. 

Jeg må være leder, mannskapet vil at jeg skal veilede dem
Hvis noe dritt noensinne dukker opp, skal jeg være hos dem
Nå Ja dritten jeg forsøkte å ta knekken på han, men det var for sent å stoppe det
Det er en viss linje du bare ikke krysser og han krysset den
Jeg hørte ham si Hailies navn på en sang og jeg bare klikket
Det var galt, denne dritten veien forbi noe Jay-Z og Nas dritt
Og selv om slaget var vunnet, føltes det som om vi hadde tapt.

Noen mer generelle tekster, som for eksempel refrenget i denne sangen kan høres bra ut på norsk:

Trinn for trinn, hjerte mot hjerte, venstre, høyre venstre
Vi faller alle ned som tinnsoldater
Bit for bit, revet i stykker, vi vinner aldri

Men kampen fortsetter for tinnsoldater

Link til Definite-oppgaven: http://web2.gyldendal.no/panorama/site/modules/do.asp?file=definite/definite_menu

Flammen og Citronen

Flammen og Citronen var to danske, nesten mytiske motstandskjemperne under 2.verdenskrig. Da Ole Christian Madsen påtok seg oppgaven om å regissere en film om de to danskene, ble det så klart satt store forventninger, og alt måtte være riktig. Til sammenligning har vi den norske filmen Max Manus med lignende tema hvor de samme forventningene ble satt. I 2008 var filmen «Flammen og Citronen» klar til å vises. Av naturlige årsaker ble filmen en drama/actionfilm med flere blodige,voldelige og skytelystne scener, aldersgrense 15 år.
 
Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmith var med i en dansk motstandsgruppe kalt «Holger Danske.» De var bedre kjent under dekknavnene «Flammen» og Citronen», derav filmens navn. De var bestevenner og hatet Hitler-regimet, Nazismen og danske svikere. De får flere oppdrag hvor de må ta livet av flere landsvikende nazister, både offiserer og oberster, som kan være potensielle farer for kongeriket Danmark. De merker etterhvert at de gjør ting de ikke trodde de var i stand til, spesielt Citronen, som er en dynamisk karakter gjennom filmen. Vi skjønner etterhvert at ikke alt er som det ser ut som, og at man ikke kan stole på noen.

De som harhovedrollene i denne filmen har tydeligvis satt seg dypt inn i sin tildelte karakter. Filmen stråler nemlig av troverdighet og hevnlyst overfor nazismen. Thure Lindhart som spiller ”Flammen” og Mads Mikkelsen som spiller «Citronen» er begge glimrende skuespillere i denne filmen, og hjelper hverandre på en veldig bra måte gjennom scenene. 

 Regissøren av «Flammen og Citronen» har nok tatt seg endel friheter under produksjonen av filmen. Mye er usikkert rundt de to motstandskjemperne i virkeligheten, og det beste regissøren kan gjøre i mange tilfeller er å foreta en kvalifisert gjetning. På den annen side var regissørens oppgave å by på spenning fremfor historisk fakta.Filmen klarer likevel å skildre 2.verdenskrig på en svært livaktig måte, og hatet mot nazistene kommer eksepsjonelt bra fram, noe som også er essensielt i en slik film. Jeg vil anbefale filmen til de som ser etter en film som trekker deg mot skjermen - Filmen byr på plenty av action og hårreisende scener. Er du derimot ute etter historisk fakta, kan det være smart å ta filmen med en klype salt.

The Trooper av Iron Maiden

You'll take my life but I'll take yours too

You'll fire your musket but I'll run you through
So when you're waiting for the next attack
You'd better stand there's no turning back

The bugle sounds as the charge begins
But on this battlefield no one wins
The smell of acrid smoke and horses breath
As you plunge into a certain death

The horse he sweats with fear we break to run
The mighty roar of the Russian guns
And as we race towards the human wall
The screams of pain as my comrades fall

We hurdle bodies that lay on the ground
And as the Russians fire another round
We get so near yet so far away
We won't live to fight another day

We get so close near enough to fight
When a Russian gets me in his sights
He pulls the trigger and I feel the blow
A burst of rounds takes my horse below

And as I lay there gazing at the sky
My body's numb and my throat is dry
And as I lay forgotten and alone
Without a tear I draw my parting groan
© N/A

Jeg har valgt sangen "The Trooper" av Iron Maiden fordi den skildrer krig mellom mennesker på en veldig unik og virkelig måte som få andre klarer. 

Som i mange andre Iron Maiden sanger, er det krig som blir skildret. "The Trooper" er en av bandets mest kjente sanger. Sangen omhandler et slag under Krimkrigen som varte fra 1853 til 1856. 670 britiske kavalerisoldater gikk til angrep mot russiske artilleristyrker. Angrepet var mislykket og britene ble nærmest slaktet.

Sangen gir utrykk for hvor grusomme mennesker kan være og viser at vi tydeligvis ikke verdsetter andre liv nok. Man trenger egentlig ikke noen forkunnskaper for å skjønne teksten, fordi vi får forklaringen hver dag på nyhetene.

Teksten er skrevet med rim og rytme i en AABB-form. Teksten er veldig dramatisk og gir mange bilder til den som hører på.

Sangen består i hovedsak av heftige riff og melodiske deler, med tekst i mellom. Hastigheten og aggressiviteten i melodien og i soloen passer veldig bra til teksten.

Sangen kritiserer menneskeheten, og setter spørsmålstegn ved hvordan vi kan være så grusomme. Den fremstår som en oppvekker, og det er derfor jeg liker denne sangen så godt.

Roman - Anmeldelse

Salme ved reisens slutt 
Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes Hansen debuterte med romanen «Falketårnet» i 1985,bare 20 år gammel. Han fikk en knallstart på karrieren, og forventningene var høye da han ga ut sin neste roman «Salme ved reisens slutt» fem år senere. 
Romanen viste seg likevel å bli en gigantsuksess og den anses å være Erik Fosnes Hansens mest suksessrike og mest solgte roman. 

Jeg valgte å lese denne boken fordi vi hadde et lignende prosjekt på ungdomskolen, hvor jeg valgte Hansens første roman, Falketårnet. Jeg synes boka var veldig bra skrevet, og jeg hadde lyst til å lese flere av hans bøker.

Romanen omhandler de syv skipsmusikerne ombord på Titanic i 1912. Romanen handler ikke i hoveddel om selve reisen med Titanic og dens forlis, men fokuserer heller på livshistorien til de syv musikerne. Dette høres kanskje kjedelig ut, men man merker fort at Erik Fosnes Hansen skriver på en slik måte at man knapt kan legge fra seg boka. Det er nesten utrolig hvor spennende og livnært han klarer å skildre livene til de syv musikerne. Med historiene får vi reise med personene rundt hele Europa, fra skitne og mørke gater i London til idylliske St.Petersburg.Man skulle kanskje tro at personene Erik Fosnes Hansen skildrer i romanen var virkelige, men han forsikrer leserne om at hovedpersonene han skriver om i boka er fiktive.  

Noe jeg liker godt ved skrivemåten til Erik Fosnes Hansen, er at han er veldig flink til å bruke frampek, symboler og andre virkemidler. Romanen er inndelt på en uvanlig måte som fenger leseren-Før hver del står det skrevet et dikt eller en frase som skildrer eller moraliserer hele det foregående kapittelet. Det største symbolet i «Salme ved reisens slutt» er sannsynligvis når mektige Titanic forliser i slutten av romanen og de spiller en siste salme før de tar farvel med hverandre. Rent symbolsk kan livene deres beskrives som Titanic: Fremtiden så lys ut, både for vitenskapen og menneskeheten med en slik milesten. Mman trodde at hun var usenkbar, men Allerede på jomfruturen ble det klart at menneskeheten blir styrt av de mektige naturkreftene.

Jeg vil anbefale "Salme ved reisens slutt"  på det sterkeste til de som liker romaner med mye innhold gjemt bak setningene i form av frampek og symbolikk. Den er også veldig bra skrevet og gir oss et innblikk i livet i Europa for 100 år siden.

Vinterdikt

Kulde

Snø og is, ja det blir kaldt

På fjellene er det frost

Husk å bruke varme klær

Ull og ski hører sammen



Så kommer jul

Jul er ferie og ferie er bra

Bra er skøyter og skøyer er glatt



Be en venn, se en film og drikk varm drikke

Det får klokken til å tikke

Gå godt kledd i skjerf og pledd

Hvite trær og mye klær



Englene sang og det gir klang

Snømenn og engler

Flaksloddkalender og kakao

Dette er vinter